Fagområder - Personskade

ERSTATNING VED PERSONSKADE
 

Advokatfirmaet Ness & Co har omfattende erfaring innen erstatningsrett og samarbeider aktivt med Landsforeningen for Trafikkskadde.

Firmaet har prosedert flere prinsipielle saker for Høyesterett. De mest kjente av disse sakene er Bråtane-dommen fra 2002 og Finanger-dommen fra 2005. I Bråtane-dommen fikk en ung kvinne, som ble lam, tilkjent et betydelig erstatningsbeløp til dekning av utgifter til å kjøpe seg hjelp, i tillegg til hjelpen det offentlige kunne tilby henne. I Finanger-dommen ble staten holdt erstatningsansvarlig for brudd på EØS-avtalen fordi en bestemmelse i den norske bilansvarsloven ikke tilfredsstilte EØS-avtalens krav. Oversikt over Finanger-saken

I denne informasjonsvideoen kan du få opplysninger om dine rettigheter dersom du har vært utsatt for en trafikkulykke.

Har du rett til erstatning etter en personskade?
 

For at du skal ha krav på erstatning etter en personskade må følgende grunnleggende vilkår være oppfylt:

1)  Det må foreligge et ansvarsgrunnlag.

Hovedregelen i norsk rett er at noen må kunne bebreides for skaden dersom man skal ha krav på erstatning. På en rekke livsområder er det imidlertid innført ordninger med såkalt objektivt erstatningsansvar. Dette er tilfellet på enkelte praktisk viktige områder. Ordningen innebærer for eksempel at alle som skader seg i trafikken eller på arbeidsplassen er dekket av en forsikring, og kan melde erstatningskrav mot forsikringsselskapet.

2)   Det må foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og de skadene du er påført.

Et viktig vilkår som må være oppfylt er at det foreligger årsakssammenheng - både faktisk og rettslig - mellom den skadegjørende handling og de skader/økonomiske tap skadelidte mener å ha.

Dette er et vilkår som det ofte strides om. I praksis vil en medisinsk ekspert vurdere dette spørsmålet. Denne medisinske eksperten er imidlertid avhengig av å få dokumentasjon på hvilke plager skadelidte har etter ulykken. Det er derfor viktig at lege kontaktes, slik at helseplagene etter ulykken blir nedtegnet i pasientjournalen.

3)   Det må foreligge et økonomisk tap.

I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken.

Skadelidte har bevisbyrden for at det foreligger et økonomisk tap, og må dokumentere sitt krav. Det er derfor viktig at kvitteringer og annen dokumentasjon av tapet tas vare på.

4) Erstatningsoppgjøret inneholder følgende erstatningsposter:

Påførte fremtidige merutgifter.
 

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. De mest typiske utgiftene er utgifter til behandling og medisiner. Ved alvorlige skader kan det også oppstå utgifter til tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging av bolig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter, for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat, hvilke utgifter som kan refunderes derfra før det kreves dekning av utgiftene fra forsikringsselskapet.

Ekstrautgiftene må dokumenteres for at de skal kunne kreves erstattet. Skadelidte bør derfor ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon.

Menerstatning.

Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig og vesentlig medisinsk skade,  skal vedkommende ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig.  Den varige medisinske invaliditeten kan først fastsettes etter at skaden har stabilisert seg, vanligvis to til tre år etter ulykken.

Utmålingen av menerstatningen er standardisert basert på størrelsen på den medisinske invaliditeten, og foretas uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.

Menerstatningen er fritatt for beskatning.

Påført og eventuelt fremtidig inntektstap.

Medfører skaden redusert evne til å arbeide, har skadelidte krav på å få dekket den delen av inntektsreduksjonen som ikke dekkes av folketrygden. Det er viktig at muligheten for å få dekket hele eller deler av tapet fra folketrygden undersøkes. De trygderettslige forhold må normalt avklares før endelig erstatningsoppgjør kan finne sted.

Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap, og det fremtidige inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp. Eventuelt tap etter dette beregnes som fremtidig inntektstap.